Tyrkia
Medisinskfaglig kommentar: risiko, kvalitet og pasientsikkerhet
De siste årene har det vært en markant økning i antallet nordmenn som reiser til Tyrkia for hårtransplantasjon og plastikkirurgiske inngrep. Bakgrunnen er trolig lokkende pris og omfattende markedsføring i sosiale medier. Vår erfaring er at behandlingsreisene ikke er helt ukomplisert. Medisinsk faglitteratur viser at denne form for helseturisme kan innebære betydelig risiko for komplikasjoner og varig skade på hår og hodebunn.
Dr Tom Viken
Medisinskfaglig ansvarlig Medicura
Mangelfull pasientutredning – fravær av medisinsk indikasjon
En hårtransplantasjon bør sjelden være det første tiltaket ved hårtap. Før man foretar et inngrep bør man alltid utrede årsaken til hårtapet, vurdere både sykelige, genetiske og hormonelle faktorer, og primært forsøke konservative behandlinger. Slik praksis er dessverre uvanlig ved helseturisme i Tyrkia, der hårtransplantasjon ofte tilbys direkte over internett eller telefon, uten at det er foretatt:
- Fysisk legefaglig konsultasjon
- Diagnostisk vurdering og utredning
- Vurdering av donorområdets kvalitet og tetthet.
- Informasjon om videre hårtap og eventuelle behandlinger mot det.
Manglende medisinsk forsvarlighet – fravær av legeansvar
I Norge er hårtransplantasjon medisinskfaglig definert som et kirurgisk inngrep og det stilles strenge krav til at prosedyren utføres av lege. I Tyrkia derimot er store deler av markedet kommersialisert og lite regulert. Det innebærer at de fleste klinikkene lar ufaglært uautorisert personell, såkalte «teknikere», utføre både undersøkelser og operasjoner.
Seriøse fagforeninger som ISHRS (International Society of Hair Restoration Surgery) advarer mot slik praksis og omtaler klinikkene som «black market clinics». Det kan leses mer om det her:
Og her:
Høy komplikasjonsrate og manglende oppfølging
Norske klinikker og sykehus rapporterer om pasienter som etter kirurgi i utlandet søker hjelp for komplikasjoner som:
- Infeksjoner og abscesser med antibiotikaresistente bakterier
- Vevsdød i hodebunnen grunnet tett innsetting av graft i næring-/sirkulasjonssvake hodebunnsområder.
- Permanente overhøstede uttaksområder, såkalt donor depletion.
- Synlige arr, ujevn hårvekst og feil hårvinkel.
Pasientene, som ofte reiser hjem kort tid etter inngrepet, mangler også planlagt oppfølging av leger i Norge. Det problematiserer komplikasjonsomsorg, og gjør at reklamasjoner kan falle mellom juridiske stoler.
Etisk og juridisk problematikk
Mange tyrkiske klinikker bruker uetisk aggressiv markedsføring, og manipulerte før- og etterbilder av transplantasjonsresultater. Det virker forlokkende og senker terskelen for å fremsette seg for behandling. Det er praksis som er uønsket og ulovlig i Norge.
Økonomisk og psykologisk konsekvens
Mange reiser til Tyrkia fordi behandlingene er rimeligere enn i Norge. Totalprisen kan likevel bli høyere, dersom det senere blir nødvendig med medisinsk oppfølging eller korreksjon og reparasjonskirurgi i Norge. Pasientene kan i tillegg oppleve psykisk belastning dersom inngrepene fremstår mislykket.
Den verdensledende fagforeningen «ISHRS» advarer stadig om konsekvenser av mislykkede hårtransplantasjoner i Tyrkia. Det kan leses mer om det her:
Konklusjon
Helseturisme og hårtransplantasjon i Tyrkia kan være fristende, men innebærer også reell medisinsk og etisk risiko. Manglende legeansvar, fravær av diagnostikk eller oppfølging, og høy komplikasjonsforekomst gjør at mange dessverre ender opp med permanent skade, arrdannelse og eller behov for reparasjonskirurgi i Norge. Medicura anbefaler ikke helseturisme til Tyrkia, og oppfordrer alle som vurderer hårtransplantasjon i Norge eller utlandet å benytte en sjekkliste før man bestemmer seg.