Hårtransplantasjon er medisinsk ansett som kirurgisk behandling. Virksomheten er derfor strengt lovregulert, og skal både planlegges, utføres og følges opp forsvarlig jmf. forskrift.
Fordi hårtapet kan skyldes både naturlig forhold og medisinske tilstander, er det bestemt at all vurdering og utredning skal gjøres av lege. Slik aktivitet er diagnostisk helsehjelp som bare leger er tillat å gjennomføre. Konsulenter, frisører eller «teknikere» har hverken lov eller kompetanse til å utføre medisinske konsultasjoner. De har heller ikke lov til å anbefale en hårtransplantasjon eller opprette en behandlingsavtale, før lege har vurdert og konsultert pasienten.
Hårtransplantasjon må som annen kirurgisk aktivitet ha forsvarlig indikasjon og fravær av kontraindikasjon. I Norge må det avgjøres av lege for metodene FUT, FUE, DHI, og forsnitt.
De mest sentrale lovene som regulerer transplantasjonsvirksomheten er:
Helsepersonelloven §§ 3 og 4
Slår fast at diagnostikk, vurdering, indikasjonsbestemmelse og behandling, skal foretas av autorisert helsepersonell som lege.
Alternativ behandlingsloven §§ 6–8
Forbyr ikke-helsepersonell å diagnostisere, utelukke sykdom eller også gi inntrykk av medisinsk kompetanse.
Markedsføringsforskriften for helsetjenester
Forbyr klinikker å markedsføre medisinsk utredning hvis ikke lege faktisk utfører den.