Hårtap hos kvinner – forekomst og årsak

De fleste tiifellene skyldes hormonelle forhold i kroppen og er ikke forbundet med sykdom. Men, noen mister håret også pga sykelighet, medisiner, betennelser, sopp eller eksem og stress eller andre forhold. Spiseforstyrrelser, jernmangel og manuell uttrekking av hår (trichotillomani) er eksemler på andre årsaker til kvinnelig hårtap.

Når kvinnelig hårtap skyldes hormonelle forhold er det oftest endringer i kroppens østrogennivå som utløser problemene. Lav eller svingende østrogekonsentrasjon i kroppen lar kvinnenes lille andel av «mannlige» kjønnshormoner hemme hårets kvalitet, vekst og evne til å sitte fast på hodet. Mange kvinner opplever derfor hårtap i puberteten, etter svangerskap (fødsel / abort), og etter overgangsalderen.
Andre merker det ved hormonlidelser som «lavt stoffskifte» og PCOS.

De «mannlige» kjønnshormonenene (testosteron / DHT) har negativ innvirkning på kvinnelig hodebunn, og tvinger hårsekkene gradvis til å skrumpe og få redusert blodtilførsel. Hårsekkene mister dermed livgivende tilførsel av «vann, gjødsel og næring», og klarer ikke opprettholde optimal vekstaktivitet. Resultatet blir hårstrå som gradvis blir tynnere, mindre dekkende og til slutt kanskje slipper hodebunnen og ramler helt av. Hårpryden fremstår uansett uttynnet og glissen, og hodebunnen mer synlig.

Kvinnelig hårtap kan være forbigående eller utvikle seg til varig tilstand. Neglisjering eller mangelfull innsats kan være uheldig, mens tidlig tiltak kan forebygge, begrense, eller stoppe hårtapet.

Det er alltid «lettere å forebygge enn å reparere» og jo raskere tiltak settes inn jo bedre er muligheten til å ha et bra hår. Dersom hårtapet skyldes sykdom er det avgjørende at man behandler årsaken og ikke bare symptomene.

Tidlig legefaglig vurdering er derfor viktig fordi leger er de eneste fagpersonene som både kan diagnostisere, foreskrive og utføre nødvendige medisinske behandlinger mot hårtap.

Selv om kvinnelig hårtap er vanlig blir de fleste kvinner svært fortvilet når håret ukontrollert forandrer seg. For mange kvinner henger femininitet, selvtilitt og positiv opplevelse av eget utseende sterkt sammen med friskt og voluminøst hår.
De fleste misliker å miste kontroll over håret og en del taper både livsgnist og humør når håret blir dårlig eller glissent. Enkelte føler faktisk at deler av deres identitet forsvinner med håravfallet.

Det er vanlig at man først oppdager hårstrå som gradvis blir tynnere og mindre dekkende.  Senere merker man at hårstråene også kan slippe hodebunnen og ramle helt av. I mange tilfeller "starter" problemene der håret legges i en skill, men gradvis fremstår en generell og diffus utbredelse av glissen, hårfattig hodebunn.
I motsetning til menn beholder ofte kvinner hårlinjene og blir sjeldent helt skallet.
Likevel oppstår stor frustrasjon og bekymring når hårets kvalitet og volum blir dårlig.

Det finnes mange tilbud og tiltak mot kvinnelig hårtap, men kun et fåtall som virkelig hjelper. Erfaring viser at behandlinger utført av lege er det som gir mest synlig effekt og bør anbefales.

Antibiotika, soppmiddel, hormoner, blodtrykksmedisin, medisinsk hårkur med allogene vekststoffer (PRP-behandling) og hårtransplantasjon er eksempler på seriøst utførte behandlinger som legene benytter. Individuell behandling bør tilpasses individuell årsak, og vurdering, diagnostikk og behandling bør av den grunn gjøres av lege.

Hos noen kvinner må reseptbelagte medikamenter startes opp, og hos andre må doseringer justeres. For noen virker en behandling bedre enn for andre, og hos enkelte må én behandling forutgå en annen før resultatene vises.

Generelt sier man at «det ikke finnes en pille mot alt som er ille» og at kombinasjonsløsninger ofte må til. En medisinsk hårkur med allogene vekststoffer (PRP-behandling} er imidlertid fordelaktig for de fleste, enten alene eller i kombinasjon, som forebygging eller behandling.

En «medisinsk hårkur» med allogene vekststoffer (PRP) er moderne medisinsk behandling. Metoden er vitenskapelig basert og handler enkelt fortalt om at legen forsterker kroppens vekst- og reparasjonsmekanismer i håranleggets bindevev. Behandlingen er naturlig, trygg og i all hovedsak uten bivirkning.

Leger har lenge visst hvordan kroppen kan reparere skader selv, og kjent til at bestemte vekstfaktorer har sentral rolle i tilhelingen. De stimulerende og reparerende vekstfaktorene har legene nå fått metoder for å få tak i og kunne benytte i behandlinger. Vekstfaktorene er naturlig forekommende i blodet, men dessverre i svak konsentrasjon og jevn fordeling i kroppen. Når legene skal benytte faktorene må de først tappe disse fra pasientens blod og deretter preparere de i laboratoriet. Blodprøven tilberedes slik at særlig røde blodceller fjernes og blodplater, vekststoffer og stamceller samles opp og konsentreres.
Konsentratet blir et flytende gulfarget preparat kallt plasma, som fordi det inneholder blodplater ofte også omtales som platerrikt plasma eller PRP (Platlet Rich Plasma). Siden preparatet brukes til behandling i samme kropp som det er hentet fra benevnes det ofte også som kroppseget, vevsforlikelig, eller allogent.

Det ferdige preparatet med høykonsentrerte mengder av veksfaktorer injiseres i hodebunnen rundt hårsekkene. Med erfaren hånd og en tynn kanyle plasseres vekstfaktorene i bestemt mønster, korrekt dybde og beregnede mengder.
Nøyaktig mønster, hudnivå, og mengde vekstoffer er avgjørende for suksessfull behandling. 

I hodebunnen skaper vekstfaktorene kjemiske reaksjoner som gir fysiologisk nydannelse av strukturer avgjørende for hårvekst. Vekststoffene «vekker slumrende hårsekker», aktiverer reserve- / stamceller, og forsterker dannelsen av nye blodåreceller, hårsekkceller og hudceller. Resultatet blir nyere, friskere, og bedre sirkulert og aktivt hårvekstapparat.

PRP-behandling av hårtap er en «medisinsk hårkur» med allogene vekststoffer fra platerik plasma (PRP), som er en behandlingsprosess som krever noe tid å gjennomgå. Som en bodybuilder trenger regelmessig besøk i helsestudio trenger hårtapende personer mer enn et besøk hos legen. Som musklene trenger mer enn noen måneder på å bli større trenger håret også tid til det samme. Det er derfor viktig at man er tålmodig når man gjennomgår medisinsk hårkur mot hårtap.

Medisinsk hårkur er en kur på fire behandlinger med cirka en måned mellom hver behandling. Hver behandling tar ca. 30 minutter og er tilnærmet smertefri etter at legen har satt ledningsanestesi / nerveblokkade for hodebunnen. Under første behandling «tenner man vekstbålet» og under de neste «heller man vekstbensin på bålet».

Erfaring viser at de aller fleste som gjennomfører medisinsk hårkur hos erfaren lege er fornøyd med resultatene. De fleste merker mindre håravfall og ser muligheten for å «bevare seg selv» eller unngå skallethet. Mange observerer tykkere hår og mer tildekket hodebunn. Og, en del oppdager også nye hår som de ikke har sett på lenge. Resultatene kan komme ulikt og til forskjellig tid hos ulike brukere, men alle bør forvente resultater i løpet av 6-9 måneder.

Det er viktig å understreke at ulike personer kan ha ulik respons på samme medisinske tiltak. Tilnærmet alle medisinske behandlinger eller terapauter har møtt pasienter som ikke har oppnådd full effect som ønsket. Det gjelder såvel kreftbehandling som medisinsk hårkur med fler.

Pasienter som skal til medisinsk hårkur kan møte tilnærmet uforberedt til behandling. I de fleste tilfellene kan både vurdering, diagnostisering og behandling gjennomføres ved første besøk.

Pasientene bør ikke innta betennelsesdempende medisiner siste to døgn før behandlingen.

Man må ikke være allergisk for bedøvelse, eller ha kreftsykdom, lokale sår, infeksjoner eller aktive eksemutbrudd i hodebunnen.

Pasienten kan gå, kjøre bil og bevege seg helt normalt etter behandlingen.
Det er ikke smerter eller synlige merker i hodebunnen, men kan være en liten hevelse etter bedøvelsen rett over øyebrynene. 

Hevelsen forsvinner helt i løpet av første timen etter behandlingen, og de fleste går rett tilbake i arbeid eller skole da.

Man kan leve normalt fra første stund etter behandlingen. Det kan dusjes, men kke tilføres noen form for kjemikalier (sjampo / styling / etc) i hodebunnen første døgnet. 

Det bør heller ikke inntas betennelsesdempende medikamenter de første dagene etter behandlingen.

Les mer om PRP-behandling mot hårtap / medisinsk hårkur her.

Les mer om kvinnelig hårtap som skyldes hormonelle forhold i disse artiklene:

Lavt stoffskifte / hypothyreose og hårtap

Polycystisk ovariesyndrom (PCO) og hårtap