Årsak
Artrose er en svært vanlig leddlidelse som særlig preges av nedbrutt brusk, betennelse og forkalkninger inni ledd. Hovedårsaken er ukjent, og man mener flere faktorer i sammen forårsaker tilstanden. Genetikk, overvekt, og yrker med gjentakende tunge leddbelastninger ser ut til å ha betydning. Alder, inaktivitet, elitesport og skader eller infeksjoner disponerer likeså.
Hyppighet
Artrose er den vanligste revmatiske leddlidelsen i Norge. Omtrent 50% av den voksne befolkningen får symptomgivende artrose i løpet av livet. Både kvinner og menn rammes. Kvinner plages noe hyppigere enn menn, men begge kjønnene har høy forekomst i høy alder.
Utbredelse og utvikling
Så godt som alle kroppens ledd kan utvikle artrose. Knær, hofter, og fingre rammes hyppigst, men skulder, rygg og kjeve treffes også. Artrosen kan plage flere ledd samtidig eller bare angripe et eller noen svært få ledd. Utviklingen skjer gradvis, og kan pågå lenge før symptomene og ubehag oppstår.
Symptomer
Symptomene på artrose kommer gjerne snikende og gradvis over år. De vanligste plagene er stivhet, bevegelseshemming og smerte. Men, feilstilling, leddknuter og hevelser opptrer også. Det er vanlig at plagene først kjennes ved belastning, men senere også opptrer i hvile og mer eller mindre konstant. Hos noen forekommer også nattlige plager og forstyrret nattesøvn. Ofte presenterer artroseplagene seg tredelt og som såkalte triadefenomen. Det innebærer at pasienten først har igangsettingsproblem, som senere lindres av en viss grad med oppvarming og bevegelse, som deretter blir forværret etter «for mye» aktivitet. Graden av «for mye» aktivitet er personlig og individuell.
Utredning
Symptomene på artrose er typisk og noe de fleste leger diagnostiserer lett.
God symptombeskrivelse er ofte tilstrekkelig til at legen fatter mistanke.
Supplerende fysisk undersøkelse og billedundersøkelse bekrefter diagnosen.
Noen ganger benytter man blodprøver for å utelukke andre tilstander som kan gi leddplagene.
Som regel får artrosepasientene sin utredning og diagnose via fastlegen.
Både symptomene og pasientgruppen er enkel å identifisere, og sykehusbesøk er ofte unødvendig før kirurgisk behandling må vurderes.
Det er helt vanlig at fastlegen undersøker fysisk, bestiller og analyserer røntgensvar, og foreskriver den første konservative hjelpen.
Vektregulering, fysioterapi og betennelsesdempende tabletter er eksempler på konservativ behandling som fastlegen ofte foreskriver.
Behandling
Det finnes dessverre ingen kurativ behandling for artrose, men flere tiltak som hemmer utviklingen, lindrer smertene og øker mobiliteten.
Tradisjonelle tiltak som vektregulering, aktivitet, fysioterapi og betennelsesdempende tabletter er sentralt for de fleste. Sprøyter med kortison eller leddsmørende hyaluronssyre gis ved leilighet. Injeksjoner med stamceller og vevsreparende vekstfaktorer benyttes stadig oftere og mer. Og, kirurgi er som regel et siste alternativ for mange.
Behandling med stamceller og vevsreparerende vekstfaktorer
Injeksjoner med stamceller og vekstfaktorer er moderne og stadig vanligere medisinsk behandling mot artrose.
Både leger og pasienter har ønsket seg behandlingsalternativ som begrenser kirurgi og regelmessig bruk av kortisonsprøyter eller smertestillende og betennelsesdempende tabletter.
Betennelsesdempende tabletter har risiko for bivirkninger og kan forværre hjertesvikt, nyresvikt, høyt blodtrykk og magesår m.fl
Gjentatte kortisonsprøyter har vist seg å kunne skade leddene over tid.
Og, en del mennesker frykter narkose og skalpell, selv om protesekirurgi oftest er sikkert.
Behandling med stamceller og vekstfaktorer har av den grunn blitt populær medisinsk behandling, som hjelper mange, er naturlig, og har mindre risiko for bivirkninger.
Metoden er vitenskapelig basert og bygger på kroppens egne reparasjonsmekanismer for tilheling av skadet vev.
Fysiologisk gjenoppbygging av vev skjer nettopp med sterk påvirkning av stamceller og vevsreparerende vekstfaktorer.
Vitenskapen bak vekstfaktorene og stamceller mot artrose
Artroseledd har store innhold av betennelsedrivende proteiner inni leddene.
Disse proteinene (IL1 / TNF alfa) bidrar til uheldig irritasjon, nedbrytning av brusk, og smertefulle ledd.
Bekjempelse av proteinene er derfor viktig, både for å bremse selve brusknedbrytingen og for å lindre ubehaget.
I mange år var det kortison og betennelsesdempende tabletter som dominerte bekjempelsen av artroseplager.
De siste tiårene har imidlertid studier vist at snillere proteinvarianter i kroppen (IL1ra / sILR / sTNF-R1+2) kan bidra til å motarbeide de betennelsesdrivende proteinene i artroseledd.
Disse proteinvariantene er betennelsesdempende, og kan i høy konsentrasjon med stamceller, bestemte hvite blodceller og vekstfaktorer motarbeide artrose.
De positive faktorene finnes tilgjengelig i blod, men ofte i svak konsentrasjon jevnt fordelt i hele kroppens blodvolum.
Når leger skal behandle artrose med aktorene må de derfor hentes fra pasientens blod og prepareres i legens laboratorie.
En vanlig blodprøve tas av pasienten og behandles slik at røde blodceller fjernes mens de andre delene samles og konsentreres.
Preparatet blir et gult vandig preparat som kalles plasma, og fordi det også inneholder blodplater omtaler vi det ofte for platerrikt plasma eller PRP.
PRP er altså en forkortet benevnelse, på et fysiologisk blodprodukt som legen benytter i behandlngen av artrose, og et preparat som består av rikelige mengder med betennelsesdempende og vevsreparerende proteiner, stamceller, vekststoffer, hvite blodceller og blodplater.
Forberedelse og hensyn før behandling
Pasienter som skal artrosebehandles hos Medicura kan møte mer eller mindre uforberedt til behandling.
Pasientene bør fortrinnsvis være ferdigutredet og diagnostisert, og i tillegg ha gjennomgått konservativ behandling uten tilstrekkelig effekt.
Pasientene bør ikke innta blodfortynnende medisiner eller betennelsesdempende tabletter siste dagene før behandlingen.
Spørsmål om midlertidig opphold med medisinene må rettes fastlegen.
Pasientene må ikke ha sår, infeksjon eller eksemutbrudd i området som skal behandles.
Pasientene må ikke være allergisk for lokalbedøvelse
Enkel, effektiv og lite smertefull prosedyre
Vi har trygg og avslappet atmosfære under behandlingen.
Vi benytter god tid fra velkomst til avreise (60 min)
Vi starter med kartlegging av formalia og helseopplysninger (10-15 min)
Vi tapper en enkel blodprøve, som sentrifugeres og prepareres for injeksjon (10 – 15 min)
Vi setter lokalbedøvelse og steriiserer området over leddet som skal behandles (5-10 minutter)
Vi injiserer leddet korrekt under veiledning med ultralyd. (5-10 min)
Vi sterilvasker, plastrer og bandasjerer leddet for å unngå infeksjon og hevelse. (5 min)
De fleste pasienter er lite glad i sprøyter, men behandlingen er likevel ikke plagsom.
Alle pasienter får lokalbedøvelse og resept på smertestillende tabletter med hjem for sikkerhets skyld.
Behandlingen gjøres kun med kroppens egne komponenter og innebøærer derfor liten risiko eller bivirkning.
Alle behandlinger som lager hull på huden, tross for at det skjer etter steril vask og med sterile instrumenter, kan imidlertid avlede infeksjon.
Risikoen for infeksjon er imidlertid svært lav og forekommer uhyre sjelden.
Oppfølging og hensyn etter behandling
Etter behandlingen kan pasienten umiddelbart gå, kjøre bil og bevege seg som før.
Man må imidlertid være forsiktig med hard fysisk belastning og skal unngå trening første to uker.
To uker etter behandling bør belastningen økes og anbefalte konservative tiltak mot artrose intensiveres.
Vektregulering, fysioterapi og aktivitetsråd fra organisasjonen og konseptet «AktivA» kan i så måte anbefales.
AktivA er et program hvor hensikten er å implementere internasjonale retningslinjer for pasienter med artrose i klinisk fysioterapipraksis.
Retningslinjene vektlegger informasjon, trening og vektreduksjon (hvis nødvendig).
Målet er at alle pasienter med kne og/eller hofteartrose i Norge skal bli tilbudt evidensbasert behandling
Resultater
Effekten av prp-behandlingen kan merkes etter få dager, men oppleves som regel best etter 2-8 uker.
Mindre smerte og bedre bevegelse skjer ofte gradvis.
De fleste klarer seg med en til to behandlinger i løpet av en toårs periode.
Egnethet
Artrosebehandling med stamceller og vekstfaktorer kan benyttes av de aller fleste med mild til moderat artrose.
Jo tidligere man behandler jo bedre er som regel effekten, og desto lenger kan effekten vare.
Alvorlig artrose med full nedbrytning av brusk og tendens til angrepet skjelett har imidlertid liten effekt av prp.
Alvorlig artrose må opereres.